Du er her:

Barnets partsrettigheter

articleimage

Barnets partsrettigheter

Etter barnevernloven § 6-3 skal et barn informeres og tas med på råd når barnets utvikling, modning og sakens art tilsier det (rundskriv Q-1036 om retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten).


Når barnet har fylt 12 år skal det alltid få si sin mening før det blir truffet vedtak om plassering i fosterhjem, institusjon eller om senere flytting.

Det skal etter loven legges vekt på hva barnet mener. Barn som har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder, kan opptre som part i saken og kan gjøre partsrettigheter gjeldende, jf. barnevernloven § 6-3 annet ledd. I sak som gjelder tiltak for barn med alvorlige atferdsvansker, jf. bvnl. §§ 4-24 og 4-26, regnes barnet som part uansett alder.



Fylkesnemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særlige tilfelle, jf. § 6-3 annet ledd annet punktum. Det følger forutsetningsvis av denne bestemmelsen at det bare er i saker som hører under fylkesnemndas myndighetsområde at barn kan innvilges partsrettigheter i særlige tilfelle. Det er fylkesnemnda som avgjør om barn som ellers ikke ville hatt partsrettigheter, skal innvilges partsrettigheter under saken.

Dersom barneverntjenesten mener at barnet bør opptre som part i saken, bør dette fremgå av barneverntjenestens saksfremlegg til fylkesnemnda.

Dersom barnet selv ønsker å opptre som part i saken, men barneverntjenesten mener at partsrettigheter ikke bør innvilges, skal også dette fremgå av barneverntjenestens saksfremlegg.At barnet har selvstendige partsrettigheter påvirker ikke foreldrenes partsrettigheter, jf. nærmere om dette under pkt. 2.2.1.

Trykk på linken nedenfor og les hele rundskriv Q-1036 om retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten.

Rundskriv Q-1036 om retningslinjer om saksbehandling i barneverntjenesten
Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet